Her får du en forklaring på de mest brukte begrepene innen alderspensjon. Listen inneholder både ord fra dagens regelverk og det nye regelverket som innføres gradvis fra 2010.
AFP står for avtalefestet pensjon og kan etter dagens regler ytes til personer mellom 62 og 67 år som har sluttet helt eller delvis i arbeid i virksomhet som er omfattet av AFP-avtale. AFP er et resultat av forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og er hovedsakelig regulert i tariffavtaler. For personer som tar ut AFP i privat sektor f.o.m. 2011 blir AFP endret fra en tidsbegrenset tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år til et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP vil da kunne kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes. AFP-ordningen i offentlig sektor fortsetter i hovedsak som i dag. Ta kontakt med din arbeidsgiver om du har spørsmål til din AFP-ordning.
Alderspensjon er en ytelse fra folketrygden som på visse vilkår gis til personer som har fylt 67 år. Fra 1.1.2011 gis alderspensjon også på visse vilkår til personer fra fylte 62 år. I tillegg til alderspensjon fra folketrygden kan du motta tjenestepensjon fra arbeidsgiveren din samt eventuell individuell pensjonssparing i bank/forsikringsselskap.
Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon. Denne regelen gjelder personer som er omfattet av ny opptjeningsmodell fra 1.1.2010.
Barnetillegg gis til alders- og uførepensjonister som forsørger barn under 18 år (barn som har inntekt over 1 G regnes ikke som forsørget). Tillegget blir behovsprøvd mot pensjonistens og ektefelle/samboers inntekt. Fra 2011 gis barnetillegg til alderspensjon først fra fylte 67 år og bare ved 100 prosent uttak.
Basispensjonen utgjøres av din grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av nytt regelverk for alderspensjon fra 1.1.2011, vil basispensjonen danne grunnlaget for beregning av alderspensjon for personer som omfattes av dagens opptjeningsmodell (født i 1962 eller tidligere). Når du starter uttak av alderspensjon blir pensjon til utbetaling beregnet ved at basispensjonen deles på et forholdstall. Dette kalles levealdersjustering. Dersom du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil du i tillegg kunne få et pensjonstillegg, se eget punkt.
Botid vil si den tiden du faktisk har vært bosatt i Norge (medlem i folketrygden) etter fylte 16 år til og med det året du fyller 66. Som botid regnes også faktisk botid etter fylte 66 dersom du har opptjent pensjonspoeng. Botiden din kan ha betydning for å få pensjonen utbetalt i utlandet.
Bruttopensjonsordninger er pensjonsordninger der pensjonen utbetales med bruttobeløp. Medlemmer av bruttopensjonsordninger er i utgangspunktet garantert at samlet pensjon skal tilsvare en viss prosentandel av tidligere lønn. For eksempel er offentlig ansatte garantert at pensjonen skal tilsvare 66 prosent av sluttlønn. Bruttopensjoner blir samordnet eller tilpasset andre ytelser ved at det blir gjort fradrag for andre ytelser.
Delingstall skal etter nye uttaksregler for alderspensjon brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer født etter 1962. Personer født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 vil få beregnet alderspensjon etter en kombinasjon av både forholdstall og delingstall.
Ektefelletillegg gis på visse vilkår til alders- og uførepensjonist som forsørger ektefelle. Tillegget blir behovsprøvd mot pensjonistens inntekt. Fra 2011 gis ektefelletillegg til alderspensjon først fra fylte 67 år og bare ved 100 prosent uttak. Det er også et krav at ektefellen ikke selv har rett til 100 prosent alderspensjon.
Fleksibel alderspensjon innføres fra 1.1.2011 og betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen for å ta ut pensjon fra 62 år er at din årlige pensjon fra du fyller 67 år minimum vil tilsvare minste pensjonsnivå. Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved siden av å ta ut pensjon, og at du kan velge uttaksgrad av alderspensjon uavhengig av hvor stor arbeidsinntekt du har ved siden av. Du fortsetter også å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut pensjon.
Forholdstall skal etter nye uttaksregler alderspensjon brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer født mellom 1943 og 1954. Personer født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 vil få beregnet alderspensjon etter en kombinasjon av forholdstall og delingstall.
Garantipensjonen er grunnsikringen i nytt regelverk for alderspensjon, og gis til personer med ingen eller lav opptjening av inntektspensjon. Garantipensjon skal erstatte minstepensjon og sikrer at alle pensjonister får en pensjon som minst tilsvarer garantipensjonsnivået. Garantipensjonen innføres gradvis for personer født mellom 1954 og 1962 og fullt ut for personer født i 1963 eller senere. Den avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon, og dette sikrer at selv personer med lav pensjonsopptjening vil få noe igjen for dette. For å ha rett til garantipensjon må du ha minimum tre års trygdetid. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid.
Gjenlevendepensjon er en ytelse fra folketrygden som kan gis til personer som har mistet ektefelle, samboer (samboere som etter folketrygdloven er likestilt med ektefelle) eller partner ved dødsfall.
Gradert uttak av alderspensjon betyr at du velger en uttaksgrad lavere enn 100 prosent. Ved gradert uttak er det mulig å velge enn uttaksgrad på 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent. Regelen trer i kraft i forbindelse med innføring av nye regler for uttak av alderspensjon fra 1.1.2011 og gjelder for personer født i 1943 eller senere.
Grunnbeløp er en faktor som brukes ved beregning av retten til ytelser og størrelsen på ytelser etter folketrygdloven. Grunnbeløpets størrelse blir fastsatt av Stortinget.
Grunnpensjon tilsvarer grunnbeløpet (G) for en enslig pensjonsmottaker. For ektefeller, samboere og partnere utgjør grunnpensjon som hovedregel 85 prosent av grunnbeløpet. Grunnpensjon beregnes på grunnlag av trygdetid og er uavhengig av tidligere inntekt.
Individuell pensjon er en individuell forsikringsavtale eller spareavtale med forsikringsselskap eller bank. Reglene om individuell pensjon er knyttet til skattereglene.
Innskuddsdefinert pensjon er en pensjonsordning som blir beregnet og utbetalt på grunnlag av det innskuddet som er betalt inn. Begrepet brukes hovedsakelig i forbindelse med private pensjonsordninger (både individuelle og tjenestepensjonsordninger), men kan også brukes om ny alderspensjon i folketrygden.
Innskuddsbasert pensjonsordning er en privat pensjonsordning der pensjonsplanen legges opp som en forrenting av innskudd. Når innskuddspensjon benyttes som tjenestepensjon, setter arbeidsgiver inn et innskudd på den ansattes pensjonskonto. Arbeidsgiver blir på denne måten ikke ansvarlig for størrelsen på pensjonsytelsen som til slutt blir utbetalt, bare for innskuddet som blir innbetalt. Ta kontakt med din arbeidsgiver hvis du har spørsmål om din pensjonsordning.
Inntektspensjon er pensjon som beregnes på grunnlag av egne opptjente rettigheter i ny opptjeningsmodell for alderspensjon som innføres fra 1.1.2010. Inntektspensjon tjenes opp som 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Man skal kunne tjene opp pensjon til og med det året en fyller 75 år. Også perioder med omsorgsopptjening, førstegangstjeneste, arbeidsledighet eller uførhet vil kunne gi inntektspensjonsopptjening.
Levealdersjustering er et element i beregningen av alderspensjonen som tar høyde for økt levealder i befolkningen, og innføres fra og med 1.1.2011 for å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din blir justert med et forholdstall eller delingstall som blir fastsatt på forhånd for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil være avhengig av når du velger å ta ut pensjon. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.
Minstepensjon fra folketrygden er en ytelse for personer som ikke har opparbeidet tilleggspensjon, eller har tilleggspensjon mindre enn særtillegget. Minstepensjon gis for å sikre alle et visst pensjonsnivå. Fra og med 1.1.2011 bortfaller begrepet minstepensjon for personer født etter 1942. Minstepensjon erstattes av minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå.
Har du liten eller lav opptjening av tilleggspensjon er du etter nytt regelverk for alderspensjon sikret et minste pensjonsnivå. Minste pensjonsnivå tilsvarer garantipensjonsnivået og dagens minstepensjon. Fra og med 1.1.2011 bortfaller begrepet minstepensjon for personer født etter 1942. Minstepensjon erstattes av minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå.
Nettopensjonsordning er en pensjonsordning som utbetales ved siden av andre ordninger, for eksempel folketrygd. Private pensjonsordninger er i dag stort sett nettoordninger.
Ny opptjeningsmodell innføres gradvis fra og med 1.1.2010 og innebærer nye regler for opptjening av alderspensjon. Ny opptjeningsmodell innføres gradvis for personer født mellom 1954 og 1962 og fullt ut for personer født i 1963 eller senere.
Obligatorisk tjenestepensjon er en ordning som sikrer de fleste arbeidstakere en tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Så nær som alle arbeidsgivere har fra 2006 et lovpålagt ansvar for å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Obligatorisk tjenestepensjon er utformet enten som en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ta kontakt med din arbeidsgiver dersom du har spørsmål om din OTP-ordning.
Offentlig tjenestepensjon er statsgaranterte eller kommunalt garanterte ytelser som kan supplere folketrygden eller utbetales som en tidligpensjon før medlemmet får rett til alderspensjon fra folketrygden. Ordningene omfatter medlemmer som er offentlig ansatt (stat, fylke eller kommune), men også Pensjonstrygden for fiskere og Pensjonstrygden for sjømenn. Offentlige tjenestepensjoner er omfattet av samordningsloven.
Omsorgsopptjening i ny opptjeningsmodell gis fra 2010 ved at pensjonsbeholdningen godskrives opptjening på 18,1 prosent av en inntekt tilsvarende 4,5 ganger grunnbeløpet. Omsorgsopptjening kan gis ved omsorg for barn under 6 år eller funksjonshemmet, syk eller eldre person. Øvrig pensjonsopptjening i omsorgsåret kommer til fratrekk i omsorgsopptjeningen.
Omsorgspoeng er pensjonsopptjening før 2010 som kan gis til personer som har omsorg for barn under 7 år eller funksjonshemmet, syk eller eldre person. Ved slik omsorg gis opptjening av 3 pensjonspoeng, fra 2010 endres dette til 3,5 pensjonspoeng som tilsvarer 4,5 ganger grunnbeløpet i ny modell for omsorgsopptjening.
Pensjonsbeholdning vil i ny opptjeningsmodell som innføres fra 1.1.2010 utgjøre summen av all opptjening av inntektspensjon. Pensjonsbeholdningen øker ved opptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og perioder med dagpenger eller uførepensjon.
Pensjonsgivende inntekt vil si inntekt som pensjonen din beregnes av, som for eksempel arbeidsinntekt. Trygdeytelser som blant annet sykepenger, fødselspenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og overgangsstønad er også pensjonsgivende.
Pensjonsopptjening for dagpengemottakere betyr at det blir mulig å tjene opp inntektspensjon som arbeidsledig beregnet på grunnlag av tidligere inntekt opp til 7,1 G. Denne regelen trer i kraft med ny opptjeningsmodell fra og med 1.1.2010. I dag tjener man opp pensjon som arbeidsledig på grunnlag av utbetalte dagpenger, som regnes som pensjonsgivende inntekt.
Pensjonsopptjening ved førstegangstjeneste innføres i ny opptjeningsmodell. Pensjonsopptjeningen gis på bakgrunn av militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste. Du får slik opptjening hvis du har minst 6 måneders sammenhengende tjeneste påbegynt i 2010 eller senere. Pensjonsopptjeningen for 12 måneders tjenestetid er 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet. Opptjeningen gis forholdsmessig pr. måned. Denne opptjeningen kommer i tillegg til evt. annen opptjening.
Pensjonspoeng blir brukt til å beregne størrelsen på tilleggspensjonen din. Etter dagens regler må pensjonsgivende inntekt overstige grunnbeløpet før det gir pensjonspoeng.
Pensjonstillegg er en ytelse fra folketrygden som gis i tillegg til grunnpensjon og tilleggspensjon for personer som omfattes av dagens opptjeningsmodell med de fleksible uttaksreglene som innføres 1.1.2011. Dette vil gjelde personer født i årene 1943–1953 og for deler av pensjonen til personer født 1954–1962. Ytelsen vil erstatte dagens særtillegg og vil gis til personer som har liten eller ingen tilleggspensjon.
Privat pensjonsordning er en kollektiv eller personlig ordning som oftest administreres av forsikringsselskap. Opptjente rettigheter fra private pensjonsordninger utbetales i tillegg til pensjoner fra folketrygden. Private pensjonsordninger kan være både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte.
Regulering av alderspensjon omfatter regulering av pensjon under opptjening og regulering av pensjon under utbetaling. Fra 1.1.2011 vil pensjon under opptjening reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, mens pensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittlig lønnsvekst og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Samordning betyr at en eller flere ytelser tilpasses hverandre. Samordningsloven omfatter de offentlige tjenestepensjonsordningene, personskadetrygdene og folketrygden.
Særtillegg er en ytelse fra folketrygden som gis i tillegg til grunnpensjon og tilleggspensjon. Denne ytelsen gis til personer som har en liten eller ingen tilleggspensjon. Særtillegget avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen. For personer som omfattes av dagens opptjeningsmodell født i år 1943 eller senere, vil særtillegget erstattes av et pensjonstillegg, se dette.
Tjenestepensjon er pensjon som gis fra arbeidsgiver, enten offentlig eller privat. Offentlig tjenestepensjon ytes som en full bruttopensjon som samordnes med folketrygden, mens privat tjenestepensjon ytes som et nettotillegg til folketrygden.
Trygdetid vil si den tiden du er medlem av folketrygden, som hovedregel perioder hvor du har bodd eller arbeidet i Norge. Trygdetid brukes ved beregning av pensjoner fra folketrygden, AFP og grunn- og hjelpestønad til pensjonister.
Uttaksgrad er den andelen pensjon du velger å ta ut etter nytt regelverk for uttak av alderspensjon som innføres i 2011. Pensjonen kan da tas ut i uttaksgrader på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Uttaksgraden vil kunne endres hver 12. måned. Du kan når som helst ta ut full alderspensjon (100 prosent) eller stanse pensjonsuttaket (0 prosent).
Ytelsesbasert pensjonsordning er en ordning som garanterer en viss størrelse på pensjonsutbetalingen. Offentlige tjenestepensjonsordninger regnes som ytelsesbasert pensjonsordninger, men også mange private tjenestepensjonsordninger er ytelsesbaserte.